 |
| Astrup-Fugl på stein-Ill |
KLAG
Klag ikke,
Så lenge krigen ikke rammer deg selv.
Vi skal elske de lyse netter,
Elske vår naturlige frihet
Til å gi, og ta imot.
Klag ikke over mosegrodde veier.
Vi er så gamle at vi ikke orker å gå,
Selv om Thon mener noe annet.
Vi har nok med oss selv,
Og TV.
Klag ikke over rikdommen i havet.
Klag ikke over burhøns.
En del av verden lever slik,
Og vi kan ikke hjelpe.
Klag ikke over mangel på ord,
Når du viser kjærlighet.
Det er et språk for hjerte og sjel
Alle bør lære.
AVISER
Takk for at du kom med avisen,
I dag og. Det skjedde noe på Møre,
Men jeg vet ikke hva?
Og en trailer har sett seg fast.
Ikke så rart på sommerdekk.
Vi skulle heller lese om været
Som skal gå over til regn.
Hvem skal da ta seg av skiheisen?
Avisene er bare en formidler av løst og fast,
Mest annonser. Det er det de lever av.
Og noen har jobb på si,
Akkurat som i landbruket.
Side 9
RIK
Jeg er rik på mye ugjort,
Rik på skrapjern og gamle biler.
Når jeg blir gammel, er jeg rik på alt,
Men ikke på tid.
Den har jeg bare litt igjen av.
Alt det andre kan jeg dele ut.
Barn og barnebarn skal få sitt.
Jeg er jo ingen fattigknark,
Heller ingen greve.
Men jeg har en del på loftet,
Og i kjelleren
Som skulle blitt dekket over før vinteren.
Det kan bli hardfrost.
Og ingen vet hvem som overlever den.
REDD
Ble du redd
Når jeg nevnte å reise.
Det er tid for alt nå.
Og jeg går for honnør
Som en konge.
Ja, ikke vær redd,
Og ikke undre deg
Om verden slår sprekker.
Det må jo skje en dag,
Sier oraklet.
Veggene blir hvite
Som et laken.
Hvem skal henges opp,
Og hvem skal blø
For kjærligheten,
Som er sterkere enn alt?
Side 10
SOL
Hva er det for en sol
Som speiler seg i vannet.
Jeg er forundret
Hvor presis det foregikk.
Som en mester i stupekunst
Gikk solen under
Og skapte bølger i vannet.
Eller var det en båt
Som kom tøffende med fisk?
Solen slikker vann og hav,
Og speiler din bolig.
Selv om du ikke er hjemme,
Har solen vært der,
Som en fjernstyrt miljøarbeider
Fra verdensrommet.
Solen er en perle som glir sakte
Mellom fjellene, og over dalen
Til et glasshus i San Pedro eller Sandnes.
Og med sine åpne øyner
Stråler solen inn vinduer og dører
Og favner oss som sin elskede.
Og hagens trær blir opphøyet
Med blomster og frukt.
På din vei følger solen hakk i hæl,
Og kysser din fot.
Du er en pilegrim, en ridder av guds nåde,
På vei til Det hellige landet
Med bønner og gull.
Solen speiler oss,
Og kaller oss søte druer som henger løst,
Aks som vil høstes, epler som er modne
For tusen kvinner og menn
Som venter barn.
Solen gir trygghet for livet.
Side 11
FJELL
Jeg er et bratt fjell,
Og alle går utenom meg.
Jeg ruver i terrenget,
Men ingen vil favne min fot.
Jeg er et spøkelse,
Og folk frykter meg som Hekla.
Jeg er fast, tung og ekte,
Som en gammel sjømann.
Når jeg rører meg, vil dalen flyte,
Og havet boble i gass.
Jeg er et likhus.
Mange har prøvd å nå meg,
Men alle har blitt igjen.
Og snøen har dekket alle spor,
Som en god venn.
Jeg er et fjell med et lyttende øre.
Jeg løfter min hals i skyer
Som speidende gjess.
Mitt fjellhjerte banker ivrig
Og forteller at noe er på gang.
Det kan bli forøkelse.
Og jeg er alene.
BILDER
Jeg bestiller dobbelt sett bilder,
Det er greit å dobbelskjekke
Hvordan alt henger sammen.
Bildene henger og flyr,
Eller de blir løftet til en ny dimensjon
I glass og ramme.
Jeg har et forhold til bilder
Som er en gåte for sannheten: Våre røtter.
Side 12
DIKTER
Jeg kjenner en med diktersinn.
Øynene er som et laken.
Skoene er velbrukte.
Hver høst skal han gi ut nye dikt,
Eller tanker fra indre rom,
Lys som speiler verden.
Jeg har vært tunet,
Og ble møtt av en kraftig seer.
Jeg følte meg liten og avkledd.
Hendene var faste som fjell,
Men stemmen var mild,
Og ansiktet lyste.
Når jeg tenker på denne mannen,
Blir jeg beveget som åks i vind.
Han skriver sitt eget navn,
Etter et langt liv på vandring
I ørkensol og skygge.
Dikteren er en hjemløs fugl.
HJERTE
Mitt hjerte høres neppe,
Selv om det slår med faste slag
For frihet og kjærlighet,
For tilgivelse og fred.
Mitt hjerte tier aldri,
Men er i hvilemodus når jeg sover.
Min sjel og ånd har bolig i mitt hjerte,
Der jeg egentlig bor.
Min bolig er som en kirke
Med høye spir.
Og jeg lengter etter å fly
Som engler gjennom stengte dører.
Side 14
Side 13
ETTER JOBB
Når jobben er gjort
Går du til ditt eget univers,
Senker skuldrene
Og er deg selv bak lukkede dører.
Det er knirkefritt å leve et dobbeltliv,
Så lenge jobben går foran,
Og en har noen å elske.
I sitt private hjem treffer du venner,
Og kan gå og komme
Etter egne valg.
Men plutselig er du alene i verden,
Og ingen ser til deg,
Og du er syk, og sårbar for telefoner og vin,
Og ønsker bare å få være i fred.
Du har nok med dorull og gebiss,
Og trosser alle invitasjoner.
Deprimert ligger du til langt på natt
Og venter på søvnen.
Stakkars menneske, sier du
Til ditt eget kjøtt og blod.
Men det var dine valg,
Og filmen kan ikke spoles tilbake.
BREV
Det kom et brev fra en gammel flamme.
Hun ønsket at jeg skulle overleve,
Og fortalte noen glimt fra historien
Vi hadde sammen.
Brevet var hyggelig, og underskriften var ekte.
Problemet er bare at hun bor et annet sted,
Og jeg skal snart flytte.
VELKOMMEN ETTER
Jeg er et menneske
Som nettopp er kommet hit
Fra en fremmed planet.
Jeg kom naken, men fikk
Oppleve jordboerne som varme.
Kulden holdt meg borte fra gatene.
Og jeg kunne ikke gå ut
Før i april, i solvarmen.
Jeg gjemmer meg i trærne, og i fjellet.
Nå en kveld
Fikk jeg beskjed om dagpenger,
At jeg måtte komme til kontoret.
Men det kunne jeg ikke, slik jeg var kledd.
Så fikk jeg likegodt besøk,
Med full pakke.
Nå er jeg velkledd sier de,
Og dagpengene strekker til alt.
Togbilletter og flybilletter har jeg råd til.
Kontoret betaler, uten kontroll,
Uten formål og hensikt. Alle skal få nok.
Og ingen har lov til å gå nakne.
FILM
Hele livet vårt er en film,
En ekte film, uten sensur, uten klipp.
Her tar vi våre valg.
Derfor er filmen blitt så spennende.
Hvert sekund er et glimt
Som former historien om livet.
Og ingen sekund kan spoles tilbake.
Hver dag er en side i boken,
Og episodene driver oss fremover,
Til vi ligger nakne og stive igjen,
Uten flere valg.
Side 15
TID
Tiden strekker ikke til.
Jeg blir andpustne,
Skjelver, og blir deprimerte.
Jeg har ikke tid til å klare alt.
Jeg har bare en hånd.
Jeg er bare en puslebit.
Men egentlig er tiden der
Hele tiden.
Den er som luft og vann.
Vi må bare finne tid,
Og ta de rette valg.
Alle skulle hatt en rådgiver.
Vi puster i tiden,
Og vi trykker tiden sammen
I et rom, i en kropp.
Jeg skulle ønske jeg hadde tid
Til å utforske landskapet
I nærmiljøet.
Mitt navn går i en bue
Over hustakene.
Det er slekters gang.
KOM
Kom, og lys i rommet.
Jeg skal gå. Men bare vær du,
Og la tankene synke.
Kom med ditt hjerte, fred og håp.
Kom som en sjelden fugl,
Og bo i mitt hus. Jeg kommer snart.
Dine øyne vil følge meg,
Og jeg vil følge dine spor med glede.
Kom med ditt tempellys,
Og skap i meg en tidløs ånd.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar