 |
| Astrup-Julinatt-Ill3 |
KOM
Kom sol, kom regn.
La meg få se
Og kjenne dine gaver.
Kom vind, kom frø.
Kom kraft fra kilden din.
Kom vår med frodig vokster,
Og la oss kjenne deg.
Kom liv og lek i ås og li.
Kom skog og lyng,
Og sommertid.
Vi lengter etter spill og sang
I våryr grein.
Vi venter etter frukt og bær,
Og kjærlighet.
SPEIL
I dine øyne
Kan jeg se hele verden.
Du gir meg svar
På alle spørsmål jeg har stilt.
Du er et speil av den ene,
Min dronning.
I dine øyne
Ser jeg stjerner av gull.
Du er alt jeg kan tenke og føle,
Du er vårblomst,
Så herlig og fin.
Dine øyne er speil i en dråpe.
Du er engel,
En himmelfiol.
Side 3
LENGSEL
Jeg lengter etter
Ditt glade smil.
Sekundene tikker og drar.
Jeg lengter etter din vakre kropp
I vilden sky.
Jeg lengter og lengter
Hver eneste dag,
Så lenge mitt hjerte slår.
Hvert steg i livet får du mitt ja.
Min sjel hopper av fryd.
En ring skal lyse av kjærlighet,
Så lenge det heter vi.
Og du er min elskede helfigur,
En engel fra paradis.
KLOKKER
Gamle klokker tikker mest.
Klokkelyng er bjeller.
Hør på fjellets muntre klang,
Og fossestryk.
Og se på nakne sauer.
Blåklokker og snøklokker,
Tidsur og Big Ben,
Er menneskenes evige stemme.
Vi vet at vi feiler, men prøver igjen.
Hver dag skal klokkene tikke.
Og alle raser med tiden.
Side 4
SPEIL
Speil i menneskene
Som forandrer
seg
Og får et nytt språk.
Speil i dalen og på fjellet.
Kan speilet tale?
Er speilet vår sterke nabo
Som ønsker oss det beste?
Kan vi vokse i et speilbilde,
Så det ikke lenger er plass til oss?
Vi ble alle skapt i et speil.
Og vi speiler våre barn
Med hud og hår.
Hva kan vi da si til utsikten?
Det er morsomt å være et speil for andre,
Men uendelig trist når det blir knust.
KYSS
Klag ikke på mangel av kyss.
Det er som dråper i havet.
I passe mengder blir jorden frodig
Og menneskene glade.
Hvert kyss har en søt smak.
Som en babyhånd mot leppene,
Som en myk pute mellom oss.
Som en øm tanke, eller drøm.
Klag ikke på mangel på varme.
Vi har alle en vår, en sommer og høst.
Og vi skal ta vare på de gode minner,
Så vi kan lyse i vintermørket.
Kyss gir oss en ny tørst.
En skal drikke seg utørst før det er for sent,
Og ingen vil ha oss.
Side 5
NOVEMBER
Alt er farget i høst.
Trærne er ribbet, solen er kald.
Ingen er ute.
Vergeløse katter har funnet et hjem
I et nedlagt fjøs.
Usynlige vegger gir trøst, og livd
For vær og vind.
En rev kommer luskende.
Frosten kommer krypende.
Og den kryper oppover, og nedover.
Helt til bunns i skeisevannet
Går frostens skarpe klør.
Og skogen er grå og trist,
Som en gammel stein på vollen.
Den kan ikke rikke seg.
Men vinden kan, om den bare tør.
TILBAKE
Alle vil tilbake
Til opphavet, der vuggen sto.
Alle vil se huset til far og mor, og det lille
barnet
Som reiste til Amerika.
Tilbake står tuntreet med dype røtter
Fra gammel tid.
Tilbake er slekten etter mange år,
For å treffe hverandre igjen.
Og alle fikk sine bilder, og gav sitt speil
tilbake.
Vi lever med nyrer og hjerte,
Og glemmer ikke så lett hvem vi er.
En dag kommer vi igjen med nye barn
Til en usikker fremtid.
Side 6
ARR
Menneskene har arr
Etter fødselen, etter livet.
Så fint, og likevel et arr
Som skal vare.
Nådeløse krefter setter spor.
Vi er bare en liten tjener.
Og vi sleper arret med oss
Til gjensyn i det blå.
Arret hindrer oss ikke
Å la dagen gå sin runde.
Arret er et ubeskrivelig merke,
En vakker signatur.
Jeg har lengsel etter å male
Arr som splitter,
Og arr som binder oss sammen.
Men ingen kan få reisefeber
På grunn av arr.
Den delen tar byrået seg av.
RIK
Jeg er ikke rik på gods og gull,
Men jeg har en gammel stue i Skåne.
Her kan du komme og lene deg bak et tre,
Kjenne varmen i ordene som lyser.
De rike får aldri nok.
Havet trenger stadig alt det kan få,
Og vi er maktesløse i byråkratiet.
Rikdommen sprenger grenser,
Og stadig flere vil bli med i dansen.
Jeg holder meg til små beløp,
Og gir det jeg har.
Side 7
VÅRTEGN
Jeg velger vårtegn
Som min største glede.
Det gir meg tidsmål
Og hjertesvar.
Den jeg elsker med ord og blomster,
Kan gi meg alt, og har tid for meg.
Hver lykkedag er en vårlig gave,
En pust av sol, og en elsket favn.
Og barnet sover og samler krefter,
Og vokser opp i en gyllen ring.
Jeg velger vårtegn. Det gir mening.
Å leve trygt, gir oss perspektiv.
Livets tidshjul drar flyttelasset.
Og jeg er med, i et blomsterhav.
VENNER
Noen ganger savner jeg
Venner jeg hadde før.
Jeg går på de samme stier, alene,
Og vet at alt er forbi en dag.
Mennesker jeg har møtt
Gir nye tanker. Og livet går
Som en parallell til motorveien.
Her kan jeg mimre i femte gir,
Mens alle andre raser forbi.
Og skogen står igjen
Som trommestiller mot månen.
Og jeg er sekstito.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar